Seiersfest

I en liten grønn stue på en blå og hvit Ikea stol sitter æresgjesten. Hun smiler fra øre til øre og ser rundt seg for å passe på at alle har det gøy. Hun lener seg over det lyse bordet mens hun prater og ler. Rundt bordet går avisen som skal feires, reportasjen strekker seg over hele seks sider. Hver gang avisen treffer et nytt ansikt gir den samme effekten, vedkommende begynner å humre smått av de rare kommentarene som står brettet ut over de to første sidene. Hun strekker seg bort og forteller om teksten sin med et stort smil om munnen. Denne kvelden er hennes og hun vet det. Hun skinner opp hele den lille stuen og hele forsamlingen i den.

Det kommer en ny gjest og hun spretter opp for å gjøre plass til enda en venn. Avisen må og komme denne vennens vei slik den nyankomne gjesten forstår grunnlaget for feiringen. Nok en gang lener hun seg over til avisen foreløpige stoppested og forteller om teksten sin med stor entusiasme. Når hun får skryt blir hun litt lut i ryggen og får en mine som viser litt usikkerhet. Hun trives med å få ros, men hun vet ikke hvordan hun skal svare. Etter hun har forsvart seg med vanlige jantelov uttalelser kommer hun fort opp igjen.

Kvelden drar på og nå er alle venner blitt veldig vennlige. Usikkerheten som suste smått i luften tidligere har nå forduftet helt. Hun skinner sterkere for hvert smil hun mottar, og hun passer på å motta mange i løpet av kvelden. Alkoholen har og tydelig gjort sitt siden sangkonkurranse er noe av det den lille forsamlingen hinter til. Hun er ikke vanskelig å spørre og nattesangen er i gang. ”Imagine” av John Lennon runger gjennom natten og forsterker samholdet i forsamlingen. Hun er med og korer mens hun ser rundt seg for å forsikre seg om at ingen henger igjen for alle skal ha det gøy. Det går ikke lenge før hun spretter opp og skal ta en trall selv. Hun griper den blå mikrofonen og gir alt. Det er veldig tydelig at dette er intet ukjent opplegg for henne. Hun ler og gynger frem og tilbake i takt med musikken.

Den lille forsamlingen siger litt sammen og energinivået synker litt. Hun speider utover gjestene og forstår at de kommer til å trekke seg hjemover. Sangkonkurransen dør sakte ut og den gamle cd-spilleren tar over. Musikken på cd-spilleren har så høyt energinivå at hun må dempe lyden kraftig for å lage en illusjon av nachspielmusikk. Gjestene strekker på seg og to tredjedeler av forsamlingen åler seg mot inngangspartiet. Hun vet at mange er avhengige av bussene hjem og tar ingen sur mine av det. Hun reiser seg elegant, smiler trøtt og følger gjestene til døren. Hun gir alle en klem og et varmt smil for den vellykkede feiringen. Gjestene trasker ut og hun lukker døra med et matt smil. Det sitter et par få sjeler igjen som har masse de ikke har fått snakket om. Hun bestemmer seg for å gi en siste rest av seg selv for at kvelden skal bli fullkommen.